Kathrine Sollien har vært elev på Vefsn Folkehøgskole Toppen, og i denne bloggen forteller hun om sitt folkehøgskoleår, sine opplevelser og hva skolen har betydd for henne.
Før jeg begynte på Toppen følte jeg meg ofte annerledes og at jeg ikke passet inn i sosiale settinger. Jeg mente selv jeg var mer moden og flinkere til å se framover og holde fokus enn de fleste. Dermed var interessen min for å omgås gjevaldrene svært liten. Jeg syntes også det var vanskelig med de relasjonene jeg prøvde å holde på, da «ungdommer nå til dags» ser ut til å ikke ha interesse av å møtes og være aktive sammen utenom sosiale medier.
Hvorfor folkehøgskole?
At jeg skulle begynne på folkehøgskole, hadde jeg bestemt meg for allerede som trettenåring. Jeg ville gjøre noe annet enn skole ett år, fordi jeg allerede da var så skolelei. Jeg ble også sliten av jaget etter gode karakterer, som jeg ikke ante hva jeg skulle bruke til. Å reise ut i verden etter videregående var uaktuelt, da jeg elsket rutiner og kontroll og var så avhengig av dem at jeg ikke turte å velge noe så uforutsigbart, som ikke en gang ville gi meg studiepoeng.
Bare kos og strikking på folkehøgskole?
Som du hører, har jeg alltid hatt høye ambisjoner og på denne tiden var jeg også veldig redd for å kaste bort tiden min. Det første som møtte meg ved skolestart hos dere var nettopp denne frykten: at dette bare var et år med kos og strikking! Men den følelsen ble fort glemt da jeg for første gang på veldig lenge opplevde at folk tok kontakt med meg og viste interesse for å bli kjent med meg. Jeg er nok en som bruker litt tid på å bli kjent med andre, og var bekymret for at jeg ikke fikk femten nye bestevenner i løpet av de første månedene, som de fleste folkehøgskole-brosjyrene nærmest lovet. Men nettopp derfor var det så fint at vi bodde sammen på skolen, og dermed fikk vi sett så mange sider av hverandre.
Teaterlinja på Toppen
Teaterlinja på Toppen har gitt meg så mye. I starten var jeg skeptisk til teaterklassen min, da jeg så ut til å være den med mest erfaring og høyest ambisjoner. Hva om de andre kom til å gi blanke i alle prosjektene? Det gjorde de så absolutt ikke. Tvert imot var det godt for meg å jobbe med andre som ikke var så opptatt av å være flinkest, men allikevel var engasjerte. At jeg var ambisiøs, gjorde at jeg hadde muligheten til å ta litt ekstra ansvar under produksjonene, noe som var veldig lærerikt for meg. Under første oppsetning (Å telle til null), var jeg litt misfornøyd med at vi ble mye overlatt til oss selv, da klassen var delt opp i to ulike produksjoner. I ettertid har jeg sett gjennom vår prøving og feiling med denne oppsetningen som veldig verdifull. Jeg har tatt i bruk erfaringen jeg gjorde meg da i senere rolle som teaterinstruktør, og til og med snakket om nettopp denne oppsetningen på opptaksprøver til høyere teater-utdanninger!
Mot, mestring og muligheter på Toppen
Jeg ble kastet ut i mye som var utenfor min komfortsone; som å bo tett på andre mennesker, leve oppi andres rot, skrive personlig monolog og å få tilbud om klemmer og fysisk kontakt hver dag. Selv det å være oppe til midnatt føltes som et kontrolltap for meg før jeg begynte på folkehøgskole. Og som jeg vokste på å gi slipp på kontrollen! Jeg fikk så mange venner med andre interesser enn meg og ble virkelig sjokkert over hvor mange ulike menneske-typer jeg gikk over ens med!
Variert hverdag
Jeg valgte Toppen grunnet stor variasjon i valgfag, og disse synes jeg ble veldig godt organisert og fulgt opp. Selv om jeg drev med teater, kunne jeg utfordre meg i klatreveggen, være med på ballspill-turneringer og løpe om kapp med fjellsport-elever (jeg tapte hver gang riktignok).
Året som gikk har jeg dedikert til å jobbe med opptaksprøver til skuespillerutdannig (for andre gang), jobbet som servitør og med utviklingshemmede barn i skole, samt vært teaterinstruktør, backpacket i Sør-Afrika og forsøkt å gi forfatterdrømmen en sjanse. Til høsten begynner jeg på Oslo kulturskole sitt fulltids talentilbud for unge skuespillerspirer og håper på å komme inn på videre skuespiller-utdanning senere.
Jeg er evig takknemlig for Toppen-året. Etter en litt introvert ungdomstid, ble ønsket om å leve et normalt sosialt liv vekket og uten dere hadde jeg ikke oppdaget viktigheten av å gjøre ting man brenner for.
Takk for alt dere har gitt meg.
